Vi har nå kommet til tredje og siste del av vår miniserie om folkemordet i Rwanda. I denne siste episoden tar vi for oss de lengre linjene fra 1994 til i dag, både hva gjelder FNs arbeid for å forebygge «et nytt Rwanda», og utviklingene i og rundt Rwanda siden 1994. Episoden tar oss ut på en real langtur, via blant annet Darfur, Libya og Sør-Sudan.
Selvransakelsen etter den internasjonale fiaskoen i Rwanda
Den internasjonale fiaskoen i Rwanda resulterte i selvransakelse og dårlig samvittighet blant flere av de sentrale spillerne, deriblant Kofi Annan. Annan var undergeneralsekretær for fredsbevarende operasjoner da folkemordet pågikk, og stod i bresjen for flere reformer i løpet av sitt virke som FNs generalsekretær i årene etter. Det såkalte «ansvaret for å beskytte», eller R2P, ble formulert i sin mest radikale versjon i en omfattende rapport utarbeidet av kommisjonen om intervensjon og statssuverenitet (ICISS) i 2001. Den opprinnelige rapporten er på over 100 sider (og er vel verdt å lese). Den snevre fortolkningen en enstemmig generalforsamling stilte seg bak i 2005, tar derimot kun en halv side i FNs World Summit Outcome-dokument (paragraf 138-140). Sikkerhetsrådsvedtaket som gav mandat til en internasjonal intervensjon i Libya finner du her.
En uavhengig gransking av FNs handlinger under folkemordet i Rwanda ble publisert på bestilling av FN i 1999, og inneholder drepende kritikk mot de fleste delene av FN. Når det gjelder innsatsen for å lære av fredsoperasjonen UNAMIRs feil og mangler, står den såkalte «Brahimi-rapporten» fra 2000 igjen som et av de viktigste bidragene.
Darfur
Siden folkemordet har det blitt vanlig å snakke om faren for «et nytt Rwanda». Det vi i ettertid kjenner som folkemordet i Darfur ble en av de virkelig store stresstestene på hvorvidt FN og omverden for øvrig hadde lært noe nesten 10 år etter blodbadet i Rwanda.
Darfur ble også en prøvestein for den nyopprettede internasjonale straffedomstolen (ICC) og den mest detaljerte gjennomgangen vi har av hendelsene i Darfur ligger på deres nettsider. For en detaljert gjennomgang av identitet og de mange konfliktene i Darfur anbefales bøkene til den sudanske akademikeren Jos Madut Jok, og kanskje særlig Sudan, Race, religion and violence fra 2007. En grundig drøftelse av hva som som lå bak hendelsene i Darfur finner man også hos Gerard Prunier, i boka Darfur, the ambiguous genocide, første gang utgitt i 2005.
Sammenbruddet i Sudan i 2023 førte til nye anklager om folkemord i Darfur. Denne gangen er det militsen Rapid Support Forces (RSF), som har sine røtter i Janjaweed- militsen, som anklages for massakrer, av blant annet Hman rights Watch, i denne rapporten fra november 2023.
Etterspillet i DR Kongo
Mye har blitt skrevet om DR Kongos mange konflikter de drøye 20 årene som har gått etter «Den andre Kongo-krigen» endte. For de lengre linjene anbefales Jason Stearns’ The War That Doesn’t Say Its Name (2021). Denne ferske kronikken fra Christoph Vogel gir en kortere gjennomgang, og er et godt sted å starte med tanke på de urovekkende spenningene i Great Lakes-regionen. Rift Valley Institute og Congo Research Group publiserer jevnlig åpent tilgjengelige rapporter fra ledende Kongo-forskere.
Det «nye» Rwanda
Avslutningsvis i episoden er vi innom den tiltagende kritikken av president Paul Kagame og RPF-styrte Rwanda. Flere nyere bidrag har blitt mye lest, og særlig kjent er kanskje Michaela Wrongs Don’t Disturb (2021). Judi Revers bok In Praise of Blood (2018) er i samme sjanger, men er desto mer kontroversiell, med flere sensasjonelle og tidvis konspiratoriske påstander (inkludert om at RPF begikk folkemord mot hutu-befolkningen i og utenfor Rwanda). Boken gir likevel god innsikt i hvordan selv internasjonale journalister ikke er vernet fra det rwandiske regimets lange arm. Av forskningsbidrag er Filip Reyntjens’ Political Governance in Post-Genocide Rwanda (2013) et av de fremste regimekritiske bidragene. Samtlige av disse bøkene (og forfatterne) er svært kontroversielle (både i og utenfor Rwanda), og flere av forfatterne er svartelistet av regimet i Kigali. De som måtte være interesserte i anklagene om at Kagame-regimet har jukset med fattigdomsstatistikk, anbefales å lese denne granskningen av Financial Times.
