Maren er fortsatt på tur, og Bjørnar har derfor hyret inn en supervikar til ukas episode av Afrikansk politikk. Podkastens aller første gjest er Bjørnars kollega ved Oslo Nye Høyskole, professor Kjetil Tronvoll. Kjetil er en internasjonal autoritet på etiopisk politikk, og kom nylig hjem fra sin nyeste Etiopia-tur. I episoden snakker Bjørnar og Kjetil først om Etiopias skjøre fredsprosess etter den svært blodige krigen i Tigray (2020-2022). Hvor mange stridende og sivile som mistet livet forblir omstridt, og det er fortsatt store mørketall hva gjelder sivile dødsfall forårsaket av medisinmangel, underernæring og sult. I dag er det likevel vanlig å snakke om ca. 600 000 døde. Den målrettede, systematiske og etniske karakteren ved volden, og den langvarige humanitære blokaden mot sivile tigrayanere, har gjort at krigen også omtales som et mulig folkemord av så vel tigrayanske overlevende som utenforstående forskere.
Flere granskninger av overgrep mot sivile under krigen har blitt gjort til nå. Blant de mest detaljerte og leste er Ghent-universitetets Atlas of the humanitarian situation fra 2021, arbeidet til FNs Menneskerettighetsråds International Commission of Human Rights Experts on Ethiopia (ICHREE) og Human Rights Watch og Amnesty International’s felles rapport om etnisk rensing i Vest-Tigray, der allierte eritreiske styrker, etiopiske føderale styrker, delstatsstyrker fra Amhara-regionen, og den folkelige amhara-milisten Fano gjennomgående knyttes til flertallet av overgrepene. Også den militære motparten deres, tigrayanske TDF, begikk grusomheter da styrkene var på offensiven sørover fra Tigray i 2021. Arbeidet til ekspertene i ICHREE ble avsluttet prematurt av Menneskerettighetsrådet høsten 2023, til tross for ekspertgruppens advarsler om «acute risk of atrocity crimes» i landet. Den afrikanske union satte også i gang en egen granskning, men denne ble skrotet før ekspertene en gang hadde levert sin sluttrapport – til tross for protester fra en rekke menneskerettighetsorganisasjoner. Den humanitære situasjonen i Tigray og andre deler av Etiopia forblir prekær, et og et halvt år etter Pretoria-avtalen på papiret endte krigen i og rundt Tigray, inkludert flere rapporter fra flere av verdens største mediehus om sultedød og farer for en enda større katastrofe de siste månedene.
I episoden snakker Bjørnar og Kjetil innledningsvis om den sårbare implementeringsfasen i fredsprosesser. Det er nemlig ofte når partene skal gjennomføre det har blitt enige om at prosessen ofte havarerer, og forskere finner stadig at omtrent halvparten av alle væpnede konflikter gjentar seg etter få år. Et typisk problem har å gjøre med partenes vansker med å gi hverandre troverdige løfter om å ære avtalen seg i mellom i fraværet av en utenforstående garantist – særlig i forbindelse med avvæpning, demobilisering og reintegrering (DDR), hvor opprørere som legger ned våpnene risikerer å bli knust dersom staten bryter løftene sine (og derfor har sterke insentiver til ikke å slutte seg til slike DDR-prosesser). For de som ønsker å lese mer om denne problematikken som Bjørnar og Kjetil snakker om, har konfliktforsker Barbara Walter lenge vært toneangivende på området.
I resten av episoden handler det om Etiopias «andre» kriger, nemlig mot den amhariske Fano-militsen og opprørsgruppen Oromo Liberation Army – begge fra landets mest folkerike folkegrupper. Også her har krigføringen gått svært hardt for seg. Et stort antall sivile har blitt drept av statlige droneangrep i både Amhara og Oromia, og mange har også mistet livet i massakre mot sivile. Myndighetene i Addis Abeba hevdet nylig at de avverget et «terrorangrep» mot hovedstaden planlagt av Fano-medlemmer. OLAs store tilstedeværelse i områdene rundt Addis Abeba, Fanos forsøk på anslag mot hovedstaden, og en prekær økonomisk situasjon for øvrig, gjør at frykten for et større sammenbrudd i Abiy Ahmeds Etiopia er større enn på veldig lenge.
