I denne episoden går vi gjenom noen av Marens inntrykk fra en måned i Sør-Sudan. I tillegg til å oppleve sine egne kriser, merker Sør-Sudan nå krigen i Sudan godt.
Det er dyrt og farlig for humanitære organisasjoner å forsøke å hjelpe sudanerne som nå trenger det inne i Sudan. Det betyr at mange av dem som for et år siden forlot hjemmene sine i Khartoum-området, nå har brukt opp reservene sine, og kanskje også gjestfriheten hos vertsbefolkningen i andre deler av Sudan. Det betyr at det stadig er flere som søker seg ut av Sudan.
Flyktningene kommer fortsatt
Sør-Sudan er det landet som har tatt flest flyktninger fra Sudan så langt. FNs høykommissær for flyktninger anslår nå at det er mer enn ni millioner på flukt inne i Sudan, og en god del fortsatt på vei ut. Mange av disse er sørsudanere som kvier seg fra å reise sørover til en annen konflikt. UNHCRs operasjonsportal har en god oversikt over menneskestrømmen, det finnes også en egen portal for Sør-Sudan.
Legg merke til at UNHCR har dekket inn rundt 15 prosent av de midlene de trenger for å ta seg av flyktninger og internt fordrevne i Sudan i år.. Det betyr at 85 prosent av midlene mangler. I Sør-Sudan er det nå nærmere tre millioner flyktninger og internt fordrevne. Her er UNHCRs operasjoner enda verre stilt, UNHCR har kun mottatt fem prosent av de midlene de mener de vil trenge for å ta seg av flyktninger i Sør-Sudan. Det er den internasjonale organisasjonen for migrasjon som tar seg av videre reise for returnerende sørsudanere, også de har svært begrenset med midler nå.
Denne «finanskrisa» betyr at det ikke er noe tilbud til flyktninger og returnerende sørsudanere i Sør-Sudan nå. Etter invasjonen av Ukraina for to år siden har FN-organisasjoner gjentatte ganger måttet kutte matrasjoner til de internt fordrevne, i en god del leire i Sør-Sudan er det heller ikke tilbud om skole eller grunnleggende helsetjenester. Det betyr at en del flyktninger reiser videre, særlig til Uganda. Det er forventet at antallet flyktninger i Uganda vil stige i løpet av året.
For å snakke om alt dette, og flukten fra Sudan, har vi intervjuet Fatima Abdullah, som etter at hun kom til Renk nord i Sør-Sudan har jobbet for den norske flyktninghjelpen.
Økonomien kollapser
Sør-Sudan påvirkes av krigen i nord også på andre måter. Det som skaper størst bekymring utenfor landets renser nå, og også i Juba er påvirkningen krigen har på økonomien. I slutten av februar ble en av to rørledninger som frakter sørsudansk olje gjennom Sudan til Port Sudan skadet. Det betød et bortfall av mellom 60 og 70 prosent av Sør-Sudans oljeeksport. Ettersom oljen utgjør mer enn 90 prosent av statsinntektene, betyr dette et kraftig fall i midlene som er tilgjengelig for den sørsudanske staten.
Nå skal det sies at den jevne sørsudaner nok ikke har sett så mye til oljeinntektene, som i stor grad forvaltes av president Salva Kiirs rådgiver Benjamin Bol og hans fond for spesielle infrastrukturprosjekter. International Crisis group (ICG) laget i 2021 en rapport om hvor oljepengene tok veien.
For en kort introduksjon laget de også denne videoen.
Også nå følger ICG situasjonen nøye, 15. mai i år kom denne redegjørelsen
Men selv om oljepengene vanligvis ikke drypper ned over landets generelle befolkning, driver bortfallet av oljeinntekter inflasjon som nå rammer alle sørsudanere. I midten av april fikk man rundt 2000 sørsudanske pund (SSP), den lokale valutaen, for en dollar om man vekslet «på gata», en måned senere hadde kursen passert 3000 SSP for en dollar. En inflasjon på mer enn 50 prosent på en måned er definisjonen på hyperinflasjon. Denne inflasjonen driver opp priser på alt fra matvarer til drivstoff, og gjør også den før nevnte flyktningekrisen mer kostbar å følge opp.
Spenningen øker
Inflasjon og dyrtid er ille nok, men den konsekvensen av alt dette som sørsudanere frykter mest er en gjentagelse av sammenbruddet i fredsprosessen landet opplevde i juli 2016. Da barket livgarden til president Salva Kiir, og soldatene til hans rival visepresident Riek Machar sammen i Juba. Det markerte også slutten på en fredsavtale, inngått året før.
Det er en versjon av denne første avtalen som ligger til grunn for fredsavtalen fra 2018, og i den ligger også en hel del mekanismer som er ment å sikre veien fram til et valg for Sør-Sudan. Tidsfristen for å avholde dette valget er i desember i år.
Men i Juba svirrer det alt flere rykter om at noe kan skje også før desember. Den økonomiske situasjonen gjør at det er mindre penger i toppen å fordele. Jubas politiske økonomi domineres av pengesekken til før nevnte Kiir-rådgiver Benjamin Bol, som også er gjort til generalløytnant , og medlem av SPLMs politbyrå.
Hans rival er Akol Kur Koch, som leder den notoriske sikkerhetstyrken National Security Services (NSS). Begge to befinner seg i president Kiirs indre krets, begge to anklages for korrupsjon og grove menneskerettighetsbrudd og begge to er nevnt som mål for internasjonale sanksjoner. Rivaliseringen mellom de to skal etter sigende bekymre Kiir så sterkt at han ikke har tørt å forlate Juba for nødvendig medisinsk hjelp i utlandet.
For mer om den politiske situasjonen i Sør-Sudan kan man lese rapportene til FNs ekspertpanel. Den siste ble levert til FNs generalsekretær i mai.
En av dem som sitter godt plassert til å fortelle hvordan stemningen i Juba nå er, og hva som gjøres av ventuelle valgforberedelser, er den norske politimesteren Christine Fossen. Hun leder FNs politistyrke i Sør-Sudan, som er en del av FN-styrken UNMISS. Vi vil få høre mer fra Fossen i kommende episoder.
