Klimaendringene er her allerede for de som skal leve av det jorda gir. Klimabistand er derfor blitt et viktig verktøy for utvikling. Ikke minst i jordbrukslandet Etiopia.
(Del av artikkelserie hos Naturpress)
Det er tidlig morgen og fortsatt ligger kulden langs bakken i høylandet. Et par timers kjøring nordøst for Etiopias hovedstad Addis Abeba brennes kaffebønner før vi kan gå i gang med morgenens møter, og en gjennomgang av klimatiltak på landsbygda i kaffens hjemland. Bønnene er dyrket noe lavere enn høydemetrene i denne delen av Oromia-provinsen tillater, det er her i 2800 meters høyde at selv små klimaendringer kan gjøre stor skade på avlinger, som skal mette en voksende befolkning på begrenset plass. I landet som på 1980-tallet var mest kjent for gjentagende sultkatastrofer, er matvaresikkerheten en prioritert klimakamp.
– Det viktigste er utvide kunnskapen om jordbruk og jordbruksmetoder sier Girima Esheki. Han jobber for International Development Enterprises (IDE) som er en av flere lokale partnere av det norske Utviklingsfondet. IDE forsøker å komme opp med lokale løsninger på utfordringene etiopiske bønder møter når været endrer seg i høylandet.
– Vi har sett det over noen år, at regnet ikke oppfører seg som det skal, da gjelder det å ha flere bein å stå på, sier han.
Uregelmessig regn Jordbruket i Etiopia sysselsetter åtti prosent av befolkningen og utgjør nesten femti prosent av landets brutto nasjonalprodukt. Et av jordbruksproduktene er også den største eksportvaren fra landet, nemlig kaffe, et bær fra Kaffa-provinsen sørvest i landet. En annen eksportvare er skinn og skinnvarer, Etiopia er dels et land av kvegnomader, og de gressende beistene konkurrerer med småbønder som dyrker kornslag og grønnsaker til eget konsum.
Det er kombinasjonen befolkningspress og lite utviklet jordbruk som truer landets egen matvaresikkerhet, noe de hyppige tørke- og sultkatastrofer bærer vitnesbyrd om. På toppen av dette kommer nå en bekymring for at klimaendringer skal gjøre vondt verre for etiopiske bønder. Landet er delt opp i forskjellige tempererte soner, hvorav flere av dem er svært sårbare selv for små endringer. Dette gjelder blant annet den tørre lavlandssonen i sørøst, og høylandsplatået som utgjør mye av den sentrale delen av landet.
– Regnet kom seint og stoppet tidlig, nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, sier bonden Tadese i distriktet Kembibitt. Han fikk innvilget et mikrolån gjennom IDE i fjor for å kjøpe såkorn og gjødsel, men avlingen er knapt stor nok for avdragene. Han ønsker å et nytt lån og mer forutsigbart regn neste år.
– Det jeg fikk tatt inn er ikke nok, dette kan jeg ikke leve av, sier han til Esheki.
Kembibitts høyde, vel 2800 meter over havet, gjør at hvete er foretrukket avling. Men hvete har kun en sesong i Etiopia, den spirer og gror mot slutten av den våte sesongen i august og september, deretter modnes den mens sola steker og grunnen sakte tørkes opp. I februar er den akkurat skåret, og satt i såter. Så skal hveten og aks skilles manuelt. Det er en arbeidskrevende prosess, som det meste annet i det etiopiske landbruket.
Tadese ramser opp problemene med årets regn. Det kom for sent, og så kom det så kraftig at mye av det rant nedover åssidene, og forårsaket erosjon og skylte vekk det fruktbare topplaget av jord. Og så stoppet det plutselig, mens spirene fortsatt var veldig små. I tillegg har det vært sykdom på kornet.
– Vi må forsøke å hjelpe dem, men det er et tilbakevendende problem sier Esheke mens han noterer.
Klimasmarte bønder
Ettersom hvetehøsten kan være så utsatt så har organisasjoner i området satset på mer enn å tilby mikrolån og gjødsel. Konseptet klimasmart landbruk, på engelsk, Climate Smart Agriculture (CSA) ble tatt i bruk av Verdens mat- og jordbruksorganisasjon FAO i 2010. FAO har selv hovedkvarter i Etiopias hovedstad Adis Abeba, og landet har blitt noe av et pilotprosjekt for CSA-prosjekter. Etiopias mange klimatiske soner og befolkningens tette bånd til jorda gjør landet til et godt sted å prøve ut strategier som nå tas i bruk for å endre jordbruket, både for å redusere jordbrukets egne utslipp, og for å bedre matvaresikkerheten i møte med mere uforutsigbart vær.
Den afrikanske union (AU) som også har sitt sete i Addis Abeba har som målsetning at 25 millioner afrikanske bønders kal ha lagt om til klimasmart landbruk innen 2025. Begrepet «klimasmart» skjuler en hel rekke strategier, hvorav flere er i bruk i Kembibitt og andre steder i Etiopia. Treplanting, terrassebygging, innføring av nye kornsorter eller grønnsaker, nye gressorter for husdyrhold og energisparende tiltak, er blant strategiene tatt i bruk i Oromia. Kort fortalt handler det om å gi bønder flere og bedre bein å stå på når været kanskje ikke oppfører seg som tidligere. I tillegg skal bøndenes egne utslipp reduseres. For de utgjør en god porsjon av landets utslipp, ikke minst husdyrholdet.
– Se på kukakene, sier Esheki mens vi humper fram over nylig høstede åkre.
– De samles inn og brukes som brensel, det er ikke en særlig effektiv energikilde og gir store utslipp. Vi prøver å få bøndene til å lage gjødsel av dem i stedet.
Etiopia har mer kveg enn noe annet land sør for Sahara, og kveget er også ansvarlig for mesteparten av jordbrukssektorens egne utslipp. Hovedsakelig gjennom møkk.
Om møkka kan samles og pløyes tilbake ned i åkeren, eller om den kan foredles til biogjødsel vil mer av klimagassen bindes enn om den bare blir liggende. Eller om den brennes. Mer effektive ovner kan også gjøre at det trengs mindre brensel. Alle disse strategiene inngår i det arsenalet etiopiske myndigheter er med på å understøtte på den etiopiske landsbygda.
Etter å ha kjørt over flere tomme jorder kommer vi fram til en nypløyd liten flekk, ved siden av en kilde med fjellvann. Her har en av gruppene satt poteter. Dette er deres første potetavling noensinne, og noen av de spirende knollene ligger i dagen. Pinnsvin og jordrotter forklarer ungdommen som har ansvar for åkerflekken, de er en plage å holde på avstand så de ikke graver opp potetene.
– Her har vi også lånt dem en vannpumpe slik at de kan bruke vann fra den fine kilden de har her. Han som eier jorda her trodde det ikke var noe å dyrke, men det ser ut til at poteter skal gå bra, sier Esheki mens han sammen med ungdommen går over jordet og dytter poteter ned i jorda igjen.
Det er ikke bare økt produksjon som er målet, men også økt sysselsetting i et land med store arbeidsføre ungdomskull. I samarbeid med etiopiske myndigheter driver IDE program der ungdom får opplæring i nye jordbruksmetoder. Små grupper av arbeidsløs ungdom får velge mellom husdyrhold eller grønnsaker. De som velger husdyrhold får råd om vekselsbruk av forskjellige sorter for, og planter som er gode å supplere foret med. De som velger grønnsaker får opplæring ikke bare i sorter men også irrigasjon. Målet er at ungdommen etter det første året skal ha produkter å selge, noe av fortjenesten går tilbake til IDE som distribuerer lån og utstyr til nye grupper. Resten av fortjenesten kan investeres i enda en ny avling eller bøling.
– Vi kan ikke hjelpe alle eller løse alle problemer, men vi kan hjelpe noen, slik at de kan hjelpe andre. Det tror vi på, sier Esheki mens han dytter enda en oppgravd knoll ned igjen i den sorte høylandsjorda.
