De ble kidnappet, voldtatt og mishandlet, men marerittet er ikke over for flere hundre unge kvinner og jenter som var kidnappet av Boko Haram i Nigeria.
Hundrevis av kvinner og barn er på vei hjem etter at militære styrker har slått tilbake sekten Boko Haram i Nigeria. Men det betyr ikke at marerittet er over. Etter å ha blitt satt fri holdes de nå dels av det nigerianske militæret, dels i overfylte flyktningleire nordøst i Nigeria. Der er de sårbare for nye overgrep.
Først, et lite tilbakeblikk. Etter at nigerianske myndigheter i 2009 angrep Boko Harams hovedkvarter i Maiduguri, og drepte lederen Mohammed Yusuf, arresterte og internerte de både sektmedlemmer og deres familiemedlemmer. Da gruppen begynte å kidnappe skoleelever i mai 2013, var det med krav at deres egne familiemedlemmer, som var blitt internert av militæret, skulle settes fri. Skoleangrepene ga kidnappingene en ny dimensjon. Gruppen har hele tiden vært skeptisk til det de kaller ”vestlig lærdom” og mener all annen skolegang enn studier av religion er korrumperende. Derav økenavnet de har fått i Nord-Nigeria, Boko Haram, eller vestlig lærdom er synd. Boko Haram ville ikke bare bytte kidnappingsofrene mot egne familiemedlemmer, de har også kidnappet med krav om løsepenger.
Skolekidnappingene skaffet også nye rekrutter, unge gutter som kunne trenes i våpenbruk, jenter som kunne vaske og lage mat for soldatene. Og være ”koner” . Lenge gikk kidnappingene under radaren, både i Nigeria og i verden for øvrig. Men da mer enn 200 jenter ble kidnappet fra Chibok, fikk nigerianerne nok. Daglige protester i hovedstaden Abuja og en hashtag, #bringbackourgirls, rettet søkelyset mot kidnappingsbølgen. Samtidig ga det gruppen en økt oppmerksomhet som de i begynnelsen så ut til å like. Chibokjentene ble vist fram på youtube. I kjølvannet av medieoppmerksomheten begynte også Boko Haram å bruke unge kvinner og tenåringsjenter som bombebærere. I januar i år ble en ti år gammel jente sprengt i lufta på et marked. Ved årsskiftet mente menneskerettsorganisasjoner at et par tusen kvinner og barn var i klørne på Boko Haram
Årets offensiv mot Boko Haram startet i februar, da det forestående presidentvalget ble utsatt seks uker. Tre måneder senere er det nigerianske militæret, med hjelp fra en regional styrke i ferd med å vinne kampen. Selv om krigen mot sekten er i sitt sjette år, har det altså tatt rundt tre måneder å slå dem tilbake. Noe som selvfølgelig gjør at det rettes søkelys mot den politiske viljen til å gjøre dette tidligere. Men selv om Boko Haram nå er omringet i en skog i nordøst-Nigeria, og flere av deres viktigste baser er ryddet, er marerittet for kidnappingsofrene langt fra over. I tillegg til jentene fra Chibok, som fortsatt er savnet, er flere hundre andre kiddnappingsofre de siste ukene reddet. En opptelling foretatt sist uke av det nigerianske militæret viser at 677 kvinner og barn er reddet.
Spørsmålet er nå hvordan den nigerianske staten skal klare å følge opp disse. Foreløpig følges de som er gravide opp av hjelpepersonell fra FN i overfylte flyktningleire nordøst i Nigeria, andre holdes av det nigerianske militæret. Rundt 1.2 millioner mennesker er internflyktninger i Nigeria, og forholdene i leirene er ikke gode, spesielt gjelder dette for unge jenter og barn som kanskje ikke har noen til å beskytte seg. Samtidig som den nigerianske hæren endelig kom på offensiven mot Boko Haram tidligere i år, kom rapporter om voldtekter og trafficking av barn fra flyktningleirene i Nord-Nigeria. Nigerianske journalisters avsløringer fra leirene utløste en offentlig granskning av leirene som drives av nigerianske myndigheter, med støtte fra internasjonale organisasjoner.
Mange av jentene som reddes fra Boko Haram er gravide, en del av småbarna er underernærte. En del av kvinnene skal ha kjempet med Boko Haram, og har selv drept eller deltatt i aksjoner. Nigeria har tidligere fått kritikk for manglende oppfølging av kidnappingsofre. Jenter som klarte å unnslippe den islamistiske sekten i fjor forteller også om stigmaet forbundet med å komme hjem etter å ha vært i Boko Harams klør. I et allerede ødelagt samfunn i nordøst-Nigeria, er disse unge jentene de mest sårbare. Hittils har verdens oppmerksomhet vært rettet mot å få jentene hjem, nå må man sørge for at den hjemkomsten ikke bare blir en fortsettelse av marerittet.
