Å grave opp skatten er en forutsetning skal man dra Afrika ut av fattigdom. Glem barfotpirater og ombygde fiskebåter. Den moderne tids største sjørøveri skjer i form av elektroniske signaler som flytter penger over hav og kontinenter.
Den største sjørøverskatten er nemlig den som gjemmes bort av myndighetspersoner og selskap i skatteparadis. Mye av det skjer tilsynelatende lovlig. I forrige uke kom årets rapport om Afrikas framgang; The Africa Progress Report, fra en gruppe framstående afrikanere og andre som er opptatt av kontinentet. Ved lanseringen skrev lederen for denne gruppen, tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan, en kommentarartikkel i International Herald Tribune der han legger skylda for manglende fattigdomsreduksjon på skatteunndragelser og hemmelighold rundt internasjonal handel.
Mange afrikanske land har opplevd stor økonomisk vekst de siste årene, på tross av økonomisk krise andre steder. I stor grad skyldes dette en råvareboom, der nye naturressurser hentes opp i stadig større konkurranse, men i all hovedsak av selskaper som unndrar seg skatt i prosessen.
«Ingen region har lidd mer under skatteunndragelse, aggressive skatteplanlegging og plyndring av naturressurser, organisert gjennom offshoreregistrerte selskaper. Dette er et globalt problem som krever multilaterale løsninger», skrev Annan.
Han nevner en mekanisme med det noe mystiske navnet transfer pricing, på norsk internprising, der selskaper i samme konsern, eller under samme eiere, kjøper tjenester av hverandre. I seg selv er ikke dette ulovlig, men det som er ulovlig er når det for eksempel avtales en urimelig pris på tjenesten eller varen, slik at inntekter det skulle ha vært skattet av, unndras. Veldig forenklet kan man tenke seg at et selskap som driver med kobberutvinning i Zambia, kan kjøpe tjenester av et relatert selskap med adresse på de britiske jomfruøyene til en overpris, og slik unndra skatt på overskytende inntekt i Zambia. Eventuelt kan selskapet, vi kan kalle det Valuable Copper (Zambia), selge kobber billig til Pirate Island Valuable Copper (med samme eier) i et skatteparadis, dermed blir det lite skatt å betale i Zambia. Så kan Pirate Island Valuable Copper selge kobber til for eksempel Europa Copper (enda et selskap med samme eier) registrert i et land med høy skatteprosent i Europa for høy pris. Mesteparten av pengene i disse transaksjonene havner i skatteparadiset, hvor de jo ikke skattes noe særlig av. Annan mener slike transaksjoner koster Afrikas skattekister 34 milliarder amerikanske dollar i året, litt mer enn samme kontinent mottar i bistand.
Denne formen for skatteunndragelse har ganske gode vilkår. Tax Justice Network, et nettverk som slåss for skatterettferdighet, anslår at seksti prosent av all internasjonal handel skjer innad i konsern og selskaper. Derfor har internprising – eller internfeilprising om du vil – blitt et viktig fokusområde for dem som krever mer kontroll med denne formen for sjørøveri. Lover og praksis er blitt strammet inn. Man har styrket initiativer som jobber for åpenhet rundt pengestrømmer, som Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), og jobber med nye regelverk i USA og EU. Finansminister Sigbjørn Johnsen har lovet at Norge skal være i forkant, noe han sist viste i forrige uke, ved å annonsere nye tiltak for tetting av skattehull.
Men i råvarerike land i Afrika med slunken statskasse, har man begrensede ressurser når man skal avsløre skattejukset. Den formelle økonomien er ofte liten i disse landene. Da er det ikke så mye å tjene på skatt på arbeid. Skattegrunnlaget er selskapene, samt skatt på utvinningen av råvarer som ikke er fornybare ressurser, som mineraler, olje og gass. Og her snakker man om selskaper som driver aktiv skatteplanlegging, og i mange tilfeller har store juridiske avdelinger. Afrikanske skattemyndigheter kjemper her Davis kamp mot Goliat.
Det hjelper ikke at en del av disse landene kontrolleres av små eliter, som selv har stor interesse av å grave ned skatter langt unna den hjemlige befolkningen, om det så er på en tropisk øy eller i et europeisk fjell-land. De øverste lagene av befolkningen i noen av de mest ressursrike landene i Afrika, som Ekvatorial Guinea eller Angola, trenger strengt tatt ikke skattesystemer. De tjener nok på systemet av selskaper som de selv har satt opp for landets råvareutvinning, til å holde befolkningen i ånde med brød, sirkus og litt vilkårlig maktutøvelse.
Derfor øker nå presset direkte på de hemmelighetsfulle skatteparadisene. Kofi Annan appellerer til det kommende G8-møtet neste måned om å lansere globale regler for åpenhet og skattlegging. Han ber også om at man øker innsatsen for å styrke skattemyndighetene i afrikanske land. Bare slik kan man sikre at en større del av Afrikas ressurser og økonomiske vekst kommer flere til gode.
Og skal man stoppe sjørøveriet, må man stenge frihavnene, om de så befinner seg på en karibisk øy eller i en lomme i Europa.
