Den nye homofobien er organisert og internasjonal, og på vei inn i lovverk verden over. I juli 2013 vedtok den russiske Dumaen en lov mot «homofil propaganda».
I ukene etter vedtaket har protestene mot Russlands nye lov tiltatt. Barer i verden heller ut russisk vodka, filmstjerner kler seg i regnbueflagg, og sportsprofiler truer med boikott av neste års OL i Sotchi. Men Russland er ikke alene om å snekre nye lover mot homofili, dens påståtte propaganda og skadevirkninger. Lignende lovforslag og lover som går mye lenger, har de siste årene vunnet nytt terreng mange steder i verden.
For eksempel i Nigeria, Afrikas mest folkerike land. Der har parlamentet akkurat vedtatt en innstramming i loven som forbyr homofile forhold. Den opprinnelige loven var ikke streng nok, mente forslagsstillerne. Nå har de fått igjennom at det skal være en strafferamme på 14 år for å leve sammen med en av samme kjønn. Særlig strengt straffet blir de som på noen måte forsøker å formalisere forholdet, gjennom partnerskap eller ekteskap i utlandet. I Uganda fikk man for noen år siden ikke flertall for en lov som foreslo dødsstraff for homofile aktiviteter, men i fjor ble loven, med små justeringer, på ny servert parlamentarikerne i Kampala. I skrivende stund er de ikke ferdig med å diskutere.
I Brasil, Latin-Amerikas mest folkerike land, ble det i mai endelig lov å gifte seg med en av samme kjønn. Men også her ser man forsøk på å bruke loven mot homofile. I juni ble det fremmet et forslag om å la psykiatrikere og psykologer kurere homofili, altså gjøre legning til en sykdom samt legitimere en bevegelse av påståtte helbredere. Forslaget ble trukket i juli, men opphavsmannen til forslaget, pinsevenn, kirkeleder og leder for den folkevalgte forsamlingens menneskerettkommisjon, Marco Feliciano, har lovet ikke å gi seg i sin kamp mot «unaturlig oppførsel».
Russland, Nigeria, Uganda og Brasil, og flere land i Latin-Amerika, Øst-Europa og Afrika, har til felles en raskt voksende skog av evangeliske kirker og retninger. Jehovas vitner, pinsevenner og mormoner blir stadig mer tallrike, og deres politiske innflytelse vokser. Det spesielle med de evangeliske gruppene sin frammarsj i en rekke fattige og mellominntektsland, er at de kobler sitt budskap om frelse fra all verdens plager, med et tydelig og militant standpunkt mot homofili og kvinners reproduktive rettigheter.
For disse kirkesamfunnene er homoseksualitet og abort ikke bare en synd og unaturlig. Kampen for homofiles rettigheter er en slags verdensomspennende konspirasjon for å sende oss alle ut i fortapelsen. Med kløkt og seksualitet er de homofile små djevler som lurer til seg barn og misbruker dem. Homofili som sådan og organisasjoner og grupper som jobber for homofiles rettigheter, må bekjempes for å redde verden.
Denne holdningen til homofile, og de som kjemper for homofiles rettigheter, gjennomsyrer en del av lovforslagene som dukker opp forskjellige steder i verden. For eksempel i Uganda, der et lovforslag som åpner for dødsstraff for enkelte homofile handlinger i Uganda, kom til etter den såkalte Kampala-konferansen. Under Kampala-konferansen i 2009 deltok en gruppe kjente amerikanske pastorer med flammende taler om homoseksualitetens vederstyggeligheter. En av dem var Scott Lively fra American Centre for Law and Justice (ACLJ), en kirkeleder som også har utmerket seg i Øst-Europa og Russland. Konferansens utkomme var altså det omstridte lovforslaget, som fortsatt ligger på parlamentarikeres bord.
Undersøkelser gjort av menneskerettsgrupper i USA, mener Lively og en liten gruppe likesinnede, har satt sitt merke på lovforslag og nye lover i Kenya, Liberia, Namibia, Nigeria, Malawi, Rwanda, Zambia og Zimbabwe. I disse foreslås varierende straffer for homofil aktivitet og mot fremme av homofiles rettigheter. Det siste punktet er nyttig for å slå ned på opposisjon og lokale menneskerettsgrupper. Med nye strenge antihomolover i hånden kan man kvitte seg med brysomme opposisjonelle (anklage dem for homofili) og avvise negative rapporter fra Human Rights Watch eller Amnesty International (disse slåss jo også for homofiles rettigheter og rammes dermed av slike lover). I Uganda har myndighetene foreslått å frata 38 frivillige organisasjoner lisensen til å drive, fordi de «fremmer homofili».
I Afrika hører man ofte at homofili er «uafrikansk», noe vestlig dekadent, innført av koloniherrene. Slike påstander har liten støtte hos historikere og antropologer. Derimot kan det virke som homofobien har fått adskillig drahjelp fra Vesten. Etter å ha tapt en del ideologiske slag på hjemmebane de siste årene, har de kristenkonservative amerikanske pastorene byttet beite. Scott Lively, som nå er anmeldt for å ha oppfordret til forfølgelse av og vold mot homofile i Uganda, har tatt sin misjon til Latvia, hvor han har stiftet gruppen «Vokterne av muren». Dette er en gammeltestamentlig henvisning til fortellingen i Nehemja, hvor man overser gjenoppbyggingen av Jerusalems murer. Livelys voktere, også med forgreninger i Russland, ses på som svært militante og farlige, i en atmosfære hvor vold mot homofile øker.
Frykt for de som er annerledes og det som er ukjent finnes i alle kulturer, og aldre. Mange land som ikke er nevnt her, har også strenge lover og straffer mot homofili, inkludert dødsstraff i noen land i Midtøsten. Men felles for eksemplene over er altså at lovverk og angrep på homofile bæres fram av evangeliske kirkeledere bevisst og kompromissløst. I de fleste tilfellene utnytter de fordommer som allerede finnes i befolkningen. De pisker i rørt vann. Det gjør det ikke bedre at også konservative islamske retninger er på frammarsj i noen av disse landene. I kryssilden mellom evangelister og konservative muslimer er det svært farlig, for langt flere enn de homofile.
