Under et digert tre et sted utenfor Chiure i Cabo Delgado, danser et femtitalls barn.
De har kommet hit for dagens aktiviteter, som i tillegg til noe undervisning består av aktiviteter som skal gjøre dem trygge. Her danser Gema Geraldo (14) som gjerne vil bli lærer når hun blir stor. Det vil også Eduardo Miguel (12) og Daniel Samuel (13). All de tre barna flyktet med familiene sine i 2021 da islamister tok over landsbyene familiene deres bodde i Macomia, et distrikt nord for Chiure som har vært i islamistenes vold i lang tid
Simao Angalia Junior er sjøl bare tjue år, men har på det meste hatt ansvar for 370 barn i barneskolealder. «Barneskolen» kan imidlertid vare langt inn i tenårene når man har mistet noen år til et opprør som har pågått i denne delen av Mosambik siden 2017.
Vi har mer enn 550.000 internt fordrevne barn
— Brechte van Lith, Redd Barnas landdirektør i Mosambik
– Vi lærer mye i møte med disse barna. Mange av dem ar mistet flere måneder eller år med skolegang. Andre har blitt neglisjert, eller de har problemer, psykisk eller fysisk som de ikke har fått hjelp med. Som lærer er det en utfordring, forteller Angalia.
Men det er også andre problemer, som ikke nødvendigvis skyldes konflikt og flukt.
– Det er lite skolemateriell, og for de som er ferdig med sjuende har vi ikke er å tilby. Skal de fortsette på skole må de et helt annet sted.
Flyktningbarn danser som terapi i Chiure. (Maren Sæbø)
Rammer de mest sårbare
Mosambik har i mange år ligget i bunnsjiktet på FNs utviklingsindeks, en indeks som blant annet sier noe om barnedødelighet, tilgang til helt enkle helsetjenester og utdanning. For øyeblikket er landet på 180.plass av 189, og altså et av de verste stedene i verden man kan vokse opp.
Men de siste årene har krisen i deler av landet blitt forsterket, både en serie sykloner som har brakt flom og ødeleggelser til en større del av kysten, og et opprør i landets nordligste provins, Cabo Delgado, som Vårt Land har fortalt om tidligere (her passer det å lenke). Blant strategiene de islamistiske opprørerne har adoptert er kidnapping av unge gutter og jenter. Dette har igjen ført til at flere foreldre tar med seg barna sine, og flykter. Flyktningebefolkningen i Cabo Delgado har enda dårligere adgang til helsetjenester og skolegang enn mosambikere flest.
Redd Barna drifter provisoriske skoler blant flyktninger i Cabo Delgado, her er det lærer Litos Jussa Jose som deler ut skrivebøker med elevenes stiloppgaver i. (Maren Sæbø)
Dette bekymrer Redd Barnas landdirektør i Mosambik, Brechte van Lith.
– Forholdene er vanskelige for alle barn i Mosambik, hver dag dør 300 barn av sykdom som kunne vært forhindret. Det er også mye underernæring. I Cabo Delgado ser vi i tillegg at det er svært mange flyktninger, og at rundt 60 prosent av disse er barn. De har fått avbrutt utdanningen sin. Fra før hadde barn i denne provinsen liten sjanse til å nå høyere utdanning, nå har de nesten ingen, forteller van Lith.
Også til stede i Cabo Delgado er flere team fra Leger uten grenser. I likhet med Redd Barna har de observert hvordan opprøret særlig rammer sårbare grupper, som kvinner og små barn.
– Våre team forteller ofte om pasienter som dør av sykdom og skader som enkelt kunne vært unngått med behandling. Folk har behov for veldig grunnleggende oppfølging. Gravide blir ikke fulgt opp, og føder uten medisinsk assistanse, barn kommer inn med malariaforteller Mariama Abdallah ved organisasjonens kontor i hovedstaden Maputo. I samarbeid med mosambikiske helsemyndigheter driver Leger uten grenser både grunnleggende helsetilbud og mer spesialiserte tilbud i konfliktsonen.
Jeg flyktet, jeg fikk bare med meg den minste jenta mi, som var baby
— Elena Fermino Yessa, flyktning
– Fem år med usikkerhet og manglende framtidsperspektiv har hatt store konsekvenser for folks mentale helse. Folk fortsetter å leve i stadig uro for vold, og de fleste flyktningene har erfart både tap og trauma. Mange har sett drap og har mistet kontakt med slektninger.
Leger uten grenser tar også imot de som har mentale helseproblemer, og blant disse er det mye angst, og sorg.
Van Lith mener det er viktig med mer oppmerksomhet rundt det som skjer i Cabo Delgado, en konflikt og en humanitær krise som har kommet i skyggen av konflikter andre steder,
– Det vi ser er i Cabo Delgado er bare toppen av isfjellet. Vi har mer enn 550.000 internt fordrevne barn, i tillegg har barn andre steder i Mosambik også mistet undervisning og trygghet på grunn av ekstremvær. Man står i fare for å miste en hel generasjon, sier Van Lith.
Adskilt fra familien
Tilbake i Chiure er sola på vei ned over enda en gruppe barn. Blant disse er fjorten år gamle Mariamo Omar. En av Redd Barnas frivillige, som leder aktivitetene som Omar og de andre barna benytter seg av, forteller meg at de trodde hun ikke kunne snakke da hun kom hit for to år siden. Men nå danser Mariamo med resten av barna, for et par uker siden ble hun gjenforent med moren Elena Fermino Yessa
– Jeg flyktet, jeg fikk bare med meg den minste jenta mi, som var baby. Jeg visste ikke hva som hadde skjedd med de andre. Jeg havnet i en annen flyktningeleir. Så ble den også angrepet, og jeg kom hit, da fant jeg alle sammen, sier Yessa.
Mariama Omar har nylig blitt gjenforent med moren Elena Fermino Yessa. I bakgrunnen to av Mariamas brødre, søsteren og en fetter. (Maren Sæbø)
Det vil si, de barna og nevøene som er igjen, både mannen og andre familiemedlemmer er fortsatt savnet, og Yessa føler seg fortsatt ikke trygg. Men hun er glad for at barna, Mariamo og to eldre brødre, har mulighet for litt utdanning mens de venter på å kunne returnere til hjemstedet, i Mocimboa da Praia lenger nord.
– Det var godt å møte alle igjen, men det er vanskelig her, vi får ikke noe støtte, men i det minste kan datteren min gå på skole, sier hun.
Marioma selv er ordknapp men smiler skjevt mot moren.
– Nå er det bra, nå er vi sammen, sier hun lavt.
