For Amina Ali Nkeki (19) er ikke marerittet over. For hundrevis av kvinner som henne, som har levd i fangenskap hos Boko Haram og senere vendt hjem med barn, fortsetter problemene. Mange blir fryst ut av sine familier, andre har ikke lenger familier i live.
(Dagsavisen, 23. mai 2016)
Det var en bortføring som rystet Nigeria, og så verden. Minst 276 unge jenter ble vekket midt på natten i april 2014, og så tvunget opp på lastebiler. Ifølge noen av jentene som klarte å rømme ble de så kjørt i kolonne bort fra Chibok og mot Sambisaskogen, hvor islamistgruppen Boko Haram har sine baser. Skogen, et stort naturreservat på grensen til Kamerun, har vært et relativt trygt tilfluktssted for sekten i årevis. Det var først sist uke, altså drøye to år etter kidnappingen, at nigerianske myndigheter kunne erklære at en av jentene var kommet til rette. Hun ble funnet vandrende rundt i utkanten av nettopp Sambisaskogen. 218 jenter er fortsatt savnet. Det er antatt at de fleste av dem fortsatt er et sted i denne skogen.
Amina Ali Nkeki, som nå er mor til et lite barn, ble fløyet til Abuja og president Muhammadu Buhari. For Buhari, som allerede i romjula erklærte at Nigeria har vunnet kampen mot Boko Haram, var møtet med den unge kvinnen viktig. Han har gjentatte ganger understreket at han skal gjøre det hans forgjenger Goodluck Jonathan ikke maktet, nemlig å bringe jentene hjem. Funnet av Nkeki er god, klingende politisk mynt for presidenten.
Bortføringene i Chibok satte for alvor Nigerias konflikt med islamistsekten på dagsorden. Men bortføringen var verken den første eller siste av sitt slag. Boko Haram har siden 2012 bortført kvinner og barn, i begynnelsen for å bytte til seg egne familiemedlemmer som var blitt internert av nigerianske myndigheter. Ifølge en rapport fra Watchlist on Children in war and conflict, sto gruppen fram til mai i 2014, da Chibokbortføringen ble kjent, bak rundt 400 kidnappinger. Etter at Chibokjentene fikk verdens oppmerksomhet tiltok kidnappingene. Det kan være snakk om et par tusen.
Skoler og barn ble mål for Boko Haram av to grunner. Sekten mener sekulær utdannelse og vitenskap er synd, og uttrykk for vestlig korrupsjon av det nigerianske samfunnet. I tillegg trenger gruppen rekrutter. Det har blitt meldt at Boko Haram bruker barn ned i 14-årsalderen som soldater, intervjuer med barn som har klart å flykte viser også at de brukes til å bære våpen og ammunisjon, at de lager mat og vasker klær. Noen av jentene forteller også at de er blitt giftet bort til sektmedlemmer.
Men det som har vakt størst oppsikt, er gruppens bruk av unge jenter som selvmordsbombere. Man har sett tilfeller i Irak og Afghanistan hvor kvinner brukes, den konservative klesstilen gjør det jo lett å skjule eksplosiver rundt livet. Men for Boko Haram er trolig bruken av unge jenter mer enn en praktisk måte å lure sikkerhetsstyrkene på. Boko Haram så ut til å like den oppmerksomheten de fikk etter kidnappingen av Chibok-jentene. De er selvsagt klar over symbolkraften det ligger i å bruke jenter i samme alder som bombebærere.
Første gang de brukte unge jenter var mindre enn tre måneder etter Chibok-kidnappingene. I juli 2014 klarte fire jenter å ta med seg et ukjent antall mennesker i døden i Nord-Nigerias største by Kano. De var mellom 15 og 19 år. Senere har flere jenter enten overgitt seg til politiet, eller blitt stoppet før de har kunnet utløse sprengstoffet de bar på kroppen. Noen har «lykkes» og tatt med seg et ukjent antall i døden. Jentene ser ut til å operere i par eller grupper, i noen tilfeller tror man at bombene er utløst ved fjernstyring. I januar ble flere slike angrep utført i Nigerias naboland Kamerun.
Funnet av Nkeki viser for alvor at islamistsekten nå er på defensiven. Det kommer etter at flere av sektens baser i Sambisaskogen er blitt ryddet. Men det betyr ikke at den er slått. Boko Haram har flere ganger tidligere skiftet taktikk, og det spekuleres i hva de nå kommer til å gjøre. Umiddelbart fryktes det at sekten vil intensivere sine bombekampanjer. I en rapport fra International Crisis Group tidligere denne måneden pekes det på at nettopp selvmordsangrep utført av unge kvinner har tiltatt, ikke avtatt det siste halvåret, i takt med at sekten har mistet territorielt fotfeste. Frykten er nå at de vil gå etter «myke» mål i noen av Nigerias større byer, som hovedstaden Abuja, som lenge har vært forskånet for slike angrep.
For Amina Ali Nkeki er heller ikke marerittet over. For hundrevis av kvinner som henne, som har levd i fangenskap hos Boko Haram, og senere vendt hjem med barn, fortsetter problemene. Mange blir fryst ut av sine familier, andre har ikke lenger familier i live. De underliggende problemene med fattigdom og utstrakt korrupsjon, som i sin tid ga grobunn for Boko Haram, er heller ikke borte. Den militære kampanjen de siste to årene har gått utover både handel og lokal økonomi, i overkant av to millioner mennesker er også på flukt.
Mye tyder altså på at kampen ikke er over for president Buhari og nigerianerne, det er nå den begynner.
