I femte episode av podcasten Afrikansk politikk snakker vi om internasjonale domstoler
Først; Sør-Afrika har en sterk tradisjon, og et stort selvbilde, når det gjelder menneskerettigheter, og hvordan forfølge menneskerettighetsbrudd.
I 1995 ble det satt ned en Sannhets- og forsoningskommisjon, som skulle undersøke menneskerettsbrudd under Apartheid. Kommisjonen startet sine høringer i 1996. Under høringene ble titusenvis av ofre, vitner og antatte gjerningsmenn hørt. Høringene var åpne og ble kringkastet, og var ment som en slags kollektiv forsoningsprosess.
Den gruppa med anklagere Sør-Afrika har satt sammen står i den tradisjonen Sannhets- og forsoningskommisjonen skapte. Gruppa er ledet av John Dugard, som har mange års erfaring med internasjonale domstoler. Med seg har han blant annet Max du Plessis, som har deltatt i flere afrikanske rettsprosesser (og som bygget en sak mot SA da de ikke ville arrestere al-Bashir). Adila Hassim og Tembeka Ncgukaitobi har begge bygget opp erfaring som menneskerettighetsadvokater på hjemmebane, og har også deltatt i kampen mot korrupsjon og maktmisbruk. Mer om Sør-Afrikas juridiske team kan du lese her.
Problematisk forhold til ICC
Det er ikke bare den internasjonale domstolen som er aktuell i en afrikansk kontekst. De siste årene har særlig den internasjonale straffedomstolen vært aktuell (ICC). Også denne er basert i Den Haag, men går etter individer heller enn stater. I dette tilfellet er det krigen i Sudan, og de massive overgrepene mot sivile som pågår, som har gjort forholdet mellom ICC og Afrika høyaktuelt på ny.
ICCs sjefsanklager Karim Khan uttalte i slutten av januar at den foreløpige granskninger av situasjonen i Sudan tyder på at brudd på at en rekke forbrytelser har blitt gjennomført av SAF og RSF i Sudan siden krigen mellom dem brøt ut i april i fjor.
Noe av grunnlaget for dette finner vi igjen i en rapport skrevet av FNs ekspertpanel for Sudan, rapporten er ikke offisiell ennå, men ble lekket til journalister. Her har de blant annet brukt materiale fra Centre for information resilience som viser hvordan flere byer, landsbyer og leire for internt fordrevne er blitt brent ned i Darfur.
Det vanskelige forholdet mellom ICC, afrikanske stater og AU
ICC ikke bare interessant på grunn av Sudan, men fordi ICCs engasjement i møte med afrikanske konflikter foregår i en kontekst hvor domstolens forhold til kontinentet har vært omstridt og omdiskutert i en årrekke – i så stor grad at det er blitt vanlig å snakke om at domstolen har et “Afrika-problem.”
Dette er sammensatt, men den første og mest åpenbare årsaken er at samtlige rettssaker i domstolen har vært fra afrikanske “situasjoner”. Så langt har 31 saker gått for ICC, fordelt på åtte afrikanske stater.
Etter sakene mot Al-Bashir og Uhuru Kenyatta anklaget også AU domstolen for å jobbe mot Afrika, og ba om at forholdet mellom domstolen og AU ble diskutert.
Flere artikler om afrikanske lands forhold til domstolen finner du her:
https://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/004711781984229
https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/14754835.2022.2150515
