Mennesket har vandret rundt i Afrika lengre enn på noe annet kontinent, det er også det kontinentet hvor vi finner våre nærmeste slektninger, menneskeapene.
Dette gjør dessverre også Afrika til noe av et reservoar av virus og parasitter, som har utviklet seg i takt med oss.
Sykdommen som tidligere ble kalt apekopper/ monkeypox, og som nå heter mpox, sprer seg i Den demokratiske republikken Kongo. Egentlig har den gjort det siden en gang i 2022, men det var en mindre smittsom variant som lenge lurte i buskene, nå har en mer smittsom variant tatt av, og spredt seg til 13 andre afrikanske land.
100.000 er blitt smittet av de to variantene siden 2022, rundt 200 er døde. Den nye varianten har smittet rundt 15000. Men 95 prosent av alle tilfeller finner fortsatt sted i DRC, og særlig da i det urolige nordøst. Dette er samme området som i flere år har hatt utbrudd av en annen og mer dødelig sykdom, ebola.
Både mpox og ebola har vi nå vaksine mot, utfordringen er å få inn vaksinene til de som trenger det.
En kort pandemihistorie, fra de siste hundre år.
I vår egen tid har Afrika vært rammet av flere pandemier, og endemiske utbrudd av andre sykdommer forårsaket av virus, bakterier og parasitter.
Sykdommer som malaria, forårsaket av parasitt, og kolera, forårsaket av en bakterie, tar fortsatt mange liv i Afrika. Vi kaller dem endemiske fordi de stadig bryter ut innenfor et område.
Virussykdommer derimot, som HIV/Aids, ebola, covid19 eller mpox, er epidemiske, de kommer i utbrudd, om de sprer seg over et helt kontinent eller hele verden kaller vi dem pandemiske. En av de mest omtale epidemiene i forrige århundre var spredningen av HIViruset, som forårsaket sykdommen AIDS. Det antas at HIV hoppet fra våre nære slektninger menneskeapene til oss et sted i Sentral-Afrika rundt midten av forrige århundre. Deretter spredte den seg særlig sørover på kontinentet, i en urolig tid.
HIV var et ganske vellykka virus fordi det har så lang inkubasjonstid, de smittede kan gå rundt i årevis uten å ane at de er smitta, og kan dermed videreføre sykdommen. Særlig spredte viruset seg i det sørlige Afrika på 1980-tallet, og utover 1990-tallet. Det var her kampen også skulle stå om billige bremsemedisiner.
Mer om det kan du lese her
Sør-Afrika vant retten til å importere kopier av bremsemedisinene. Siden har dødeligheten gått ned. I 2006 døde nesten 300.000 av HIV-relaterte sykdommer i Sør-Afrika, i 2022, var tallet nede på 88.000. Også nysmitte har bremsa opp. Bremsemedisin gjør nemlig også viruset mindre smittsom.
Kampen for billig bremsemedisin står igjen som en stor seier for pasientrettigheter i Sør-Afrika, og regionen. Arbeidet med å stoppe virusets herjinger har også gjort Sør-Afrika til et land med gode strategier for pandemibekjempelse, noe som kom godt med da covid19 herjet for noen år siden.
Ebola
Ebola ble først registrert i Sentral-Afrika i 1976. Ebola dreper verten ofte og raskt, og dermed ikke like “vellykka” som virus, så de tidlige utbruddene var geografisk svært begrensede. De fleste utbruddene kom i Den demokratiske republikken Kongo, men også større utbrudd i daværende Sudan (nå Sør-Sudan).
Dette endra seg i 2014/15 i Vest-Afrika, da ebola nådde store byer som Monrovia i Liberia og Freetown i Sierra Leone
Man mener pasient null var en ett år gammel gutt i Guinea, Emile,på grensa til Sierra Leone. Han hadde sannsynligvis lekt med en død eller døende fruktflaggermus. Desember 2013.Alle som har hatt et mangotre på tunet kjenner denne flaggermusen, den lever altså tett på mennesker.
Viruset seg raskt over grensa til Sierra Leone og Liberia. Men skikkelig fart på seg fikk viruset da det nådde storbyer. I Monrovia kom de første smittetilfellene i juni og juli 2014.Det var først i august det året at Verdens Helseorganisasjon erklærte helsekrise. WHO er senere blitt kritisert for treg reaksjon, og da den først kom, for å ha liten forståelse for lokale skikker.
I Liberia var det liberianerne sjøl som var i førstelinjen da ebolaen herjet som verst. Historier fra Liberia , og Mosaka Fallah, epidemiologen som satte igang sporing i Monrovia kan du lese her.
Ebolaresponsen i Vest-Afrika ga noen dyrkjøpte erfaringer, rundt tredve tusen ble smittet i løpet av 2013-2015, mer enn 11.000 døde. Men man lærte også mye om viruset, og man fikk prøvd ut en vaksine som er blitt brukt ved senere utbrudd.
I 2018/19 større utbrudd i Den demokratiske republikken Kongo. Her ble det etter hvert mye fokus på en rekke voldelige angrep mot helseresponsen. Men det var også andre problemer med responsen, der særlig WHO har fått berettiget kritikk i ettertid. På den ene siden ledet WHO an i en betydelig militarisering av helseresponsen, og denne hadde en rekke negativ effekter på lokale konfliktdynamikker ifølge ledende Kongo-forskere. På den andresiden bidro modige lokale kvinner til å avdekke omfattende og nærmest systematiske seksuelle overgrep i forbindelse med den internasjonale helseresponsen. De fleste av disse overgrepene ble knyttet til WHO-ansatte som tvang lokale kvinner til å ha sex mot å få jobber eller beholde dem.
Covid19
En del afrikanske land stengte ned tidlig da covid19 ble erklært global pandemi i 2020. Det skulle vise seg å være et problem i økonomier med stor uformell sektor. Afrika har ikke et arbeidsliv tilpassa hjemmekontor, og økonomien ble hardt rammet.
Men flere afrikanske land med mye erfaring fra andre epidemier, tok i bruk denne kunnskapen for å stoppe spredning. I Sør-Afrika brukte man erfaringer fra HIV-pandemien, og i Vest- og Sentral-Afrika var man alt vant med å screene for feber.
Det er fortsatt usikkert hvor mange afrikanere som døde av covid19, fordi man har dårig statistikk fra mange land. Folk ble ikke testet, og få oppsøkte helsevesenet. Men det antas at Afrikas relativt unge befolkning klarte seg bra.
Vaksinelikhet ble en stor sak, da vaksiner ble tilgjenglig var det de rike landene som sikra seg. En større kampanje fra afrikanske land, og AUs CDC sikret noe vaksiner til Afrika men de kom senere enn hos oss.
Sør-Afrika brukte erfaringene fra kampen for bremsemedisiner til å dytte på for mer vaksinelikhet, fikk et godt argument da omikrom dukka opp. Da vaksinene ble tilgjenglig var vaksineskepsis et problem.
Hva har Afrika lært?
Lokale strategier og kunnskap er avgjørende. Konflikt og epidemier henger sammen, flere av epidemiene opptrer i krigssoner, deriblant gjentattte utbrudd av kolera og meslinger i Sudan og Sør-Sudan. Polio er tilbake i noen områder, på grunn av lav vaksinasjonsgrad og angrep på helsearebidere, særlig i Nigeria.
Vaksineulikhet og ulik tilgang på medisiner er ikke et afrikansk problem, men noe som rammer oss alle. Ved å tillate at deler av verdens befolkning ikke er beskyttet mot sykdommer, skaper vi reservoarer av smitte.
Om du vil vite mer om sykdommene vi snakker om i denne epsioden, fra noen som er bedre utdannet enn oss, anbefaler vi podcasten This podcast will kill you, med enkeltepisoder om alle sykdommene omtalt i denne teksten.
